Det er ikke mange årene siden jeg for første gang fikk slalåmski på beina… En gang I barndommen fikk jeg plutselig panikk for nedoverbakker, og slalåm var selvfølgelig helt uaktuelt… Tror jaggu det har noe med at jeg er en kontrollfriiiik!!! Hehe... Ting jeg ikke kan kontrollere og har styringa over er ikke moro. Og med to ski på beina som har mulighet til å forsvinne i hver sin retning, så har jeg HELT KLART IKKE kontroll! Ergo er det ikke moro! Hehe... Helt til jeg fikk et spark bak og ble utfordret... En studievenninne og jeg fikk overtalt eksen hennes (som har vært skiinstruktør!!!) til å bli med til Tryvann og vise oss!!! Skal si det var to skremte jenter som sto på toppen av Tårnbakken og lurte på hvordan i helsikke vi skulle komme oss hele ned!!! Og det siste henget, FY det var bratt!!! Faktisk så var jeg den tøffeste av oss, hvem hadde vel trodd det, og fikk litt fart etterhvert... Var jo moro jo!!!! Så den som gikk rett på XXL og kjøpte seg en carvingpakke for jenter var undertegnede! Og heldigvis for meg så hadde XXL en kampanje da om at hvis man kjøpte en utstyrspakke så fikk man med et carvingkurs med Tomm Murstad skiskole! Egentlig skulle det være et kurs hvor flere var sammen, men de hadde glemt å gi beskjed til meg om at kurset den dagen jeg skulle var avlyst, så de stilte opp med en egen instruktør KUN til meg!!! Og han, Pelle, var bare råmorsom! Han utfordret meg til å stå rett ned bakker, inn i terrengparken på småhopp og inn i en slalåmløype! Og jenta fikk litt teken gitt!!! MORO!!!
Bare uker etter dette kjøpet så var det igjen duket for årets Hafjelltur. Og jeg stilte selvfølgelig opp med mine nye ski med glitter, klar for litt moro! Det ingen hadde fortalt meg var at bakken utenfor hytta var en RØD skogløype, og hadde det VERSTE henget helt i starten... Jaja, fint man kan stabbe seg ned da :) Og en snill sjel viste meg veien til alle de snille grønne bakkene, sånn at jeg ikke skulle rote meg bort. TUSEN TAKK!!! Så det året sto jeg for det meste alene og lærte meg å takle dette nye fenomenet med ski på beina...
Det må ha gitt mersmak for i flere år har jeg nå stilt opp med slalåmski på den årlige turen, og har stadig blitt med på tøffere løyper og har fått smaken på fjelløyper! Moro å stå på ski inni skogen hvor du ikke vet hva som venter deg!!! Gjør litt vondt innimellom også! Hehe... I tillegg har jeg dratt FRIVILLIG til Tryvann både alene og med Marianne :) Men har stort sett holdt meg til Tårnbakken hele tiden... Helt til i fjor, hvor Marianne og jeg var tøffe og satt utfor den røde Tryvannskleiva ett par ganger... Og DEN var bratt den!!! Og så hender det at vi forviller oss inn i terrengparken da... Ops... Hehe...
På søndag var det duket for årets første tur på slalåm igjen. Kjæresten har ikke stått på iallefall 10 år og var ganske så spent... Men litt skuffet var både Marianne og jeg da kjæresten suste ned bakkene i høy fart, mens vi svingte og tok livet med ro... Hehe... Moro var det iallefall!!! Og etterhvert så bestemte vi, kanskje ikke helt jeg, oss for å teste Wyllerløypa... FY, den er jo svart jo!!! Dessverre så den så ”snill” ut med en gang, men skinnet kan bedra!!! Jeg satt utfor jeg! Fikk litt panikk i to av hengene må jeg innrømme, det gikk jo 90 grader rett ned jo! MINST!!! Men jeg overlevde! Og jeg datt ikke!!! Dessuten kjørte jeg ytterligere to ganger, og den siste var HELE løype morsom!!! Hmmm... Kanksje jeg skal gjøre det neste gang også? Det var faktisk MYE færre folk i den løypa enn de andre stedene!!! Jeg er bare SÅ stolt av meg selv! Tenk, JEG har stått ned en svart bakke!!! WOW!!!
Søndagen var rett og slett PERFEKT!!! Verdens nydeligste vær med strålende sol og akkurat passe kaldt!!! Jeg utfordret meg selv til det ytterste, og så sto vi på slalåm i hele 5 timer!!! Ikke rart jeg er støl fortsatt... Hehe...
Bare uker etter dette kjøpet så var det igjen duket for årets Hafjelltur. Og jeg stilte selvfølgelig opp med mine nye ski med glitter, klar for litt moro! Det ingen hadde fortalt meg var at bakken utenfor hytta var en RØD skogløype, og hadde det VERSTE henget helt i starten... Jaja, fint man kan stabbe seg ned da :) Og en snill sjel viste meg veien til alle de snille grønne bakkene, sånn at jeg ikke skulle rote meg bort. TUSEN TAKK!!! Så det året sto jeg for det meste alene og lærte meg å takle dette nye fenomenet med ski på beina...
Det må ha gitt mersmak for i flere år har jeg nå stilt opp med slalåmski på den årlige turen, og har stadig blitt med på tøffere løyper og har fått smaken på fjelløyper! Moro å stå på ski inni skogen hvor du ikke vet hva som venter deg!!! Gjør litt vondt innimellom også! Hehe... I tillegg har jeg dratt FRIVILLIG til Tryvann både alene og med Marianne :) Men har stort sett holdt meg til Tårnbakken hele tiden... Helt til i fjor, hvor Marianne og jeg var tøffe og satt utfor den røde Tryvannskleiva ett par ganger... Og DEN var bratt den!!! Og så hender det at vi forviller oss inn i terrengparken da... Ops... Hehe...
På søndag var det duket for årets første tur på slalåm igjen. Kjæresten har ikke stått på iallefall 10 år og var ganske så spent... Men litt skuffet var både Marianne og jeg da kjæresten suste ned bakkene i høy fart, mens vi svingte og tok livet med ro... Hehe... Moro var det iallefall!!! Og etterhvert så bestemte vi, kanskje ikke helt jeg, oss for å teste Wyllerløypa... FY, den er jo svart jo!!! Dessverre så den så ”snill” ut med en gang, men skinnet kan bedra!!! Jeg satt utfor jeg! Fikk litt panikk i to av hengene må jeg innrømme, det gikk jo 90 grader rett ned jo! MINST!!! Men jeg overlevde! Og jeg datt ikke!!! Dessuten kjørte jeg ytterligere to ganger, og den siste var HELE løype morsom!!! Hmmm... Kanksje jeg skal gjøre det neste gang også? Det var faktisk MYE færre folk i den løypa enn de andre stedene!!! Jeg er bare SÅ stolt av meg selv! Tenk, JEG har stått ned en svart bakke!!! WOW!!!
Søndagen var rett og slett PERFEKT!!! Verdens nydeligste vær med strålende sol og akkurat passe kaldt!!! Jeg utfordret meg selv til det ytterste, og så sto vi på slalåm i hele 5 timer!!! Ikke rart jeg er støl fortsatt... Hehe...
Det eneste kjipe var vel at jeg hadde glemt å slå av lysene på bilen, så da vi kom tilbake etter bakkekosen så var batteriet flatt... Hehe... Heldigvis fikk vi ”lånt” litt strøm og kunne kjøre trygt ned til sofaen til mamma og pappa!!!
TUSEN TAKK FOR EN MORSOM SKIDAG FOLKENS!!!
Ned Wyllerløypa...
Lettere skremt! Haha...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar