Uke 38 - det er visst pluss/minus termin nå!

08.02.12-14.02.12

Fosterets vekt: 3200 g
CRL: 34 cm
Lengde: 48 cm

Føler at jeg sier dette hele tiden... Men tiden flyr alt for fort!!!

Nå har det virkelig gått opp for meg at jeg faktisk skal ha barn... Etter de to "takene" jeg hadde på mandagen så skjønte jeg at nå kan det skje når som helst, og alt ble plutselig virkelig! Fikk totalt panikk, men var litt sånn skrekkblandet fryd. Jeg ville at det skulle skje, samtidig som jeg ikke var klar i det hele tatt!!! Hehe... Men nå som jeg har vent meg til tanken er jeg klar... Bebisen er velkommen til verden når han måtte ønske, og jeg er klar for fødsel. Har til og med begynt å få sykehusbagen klar, og alle babyklær er ferdig vasket :)

Det er veldig rart å ha startet barselspermisjonen. Etter at min kjære snudde madrassene på søndag så har jeg sovi utrolig godt! Han var bombesikker på at vi hadde den hardeste siden opp, for jeg liker harde senger, men neida... Vi hadde på den mykeste, så nå er jeg i himmelen!!! Mandag sov jeg faktisk helt til 1130!!!! Så søvnproblemer har jeg ikke! Og siden vi nå har hardere seng har jeg faktisk ikke trengt pute inntil magen heller! Ligger akkurat som jeg ville gjort hvis jeg ikke var gravid! Helt HERLIG!!!

På tirsdag var jeg på kontroll hos fastlegen min. Hun er så festlig! Utrolig engasjert og skravler som en foss! Men det beste av alt, hun tar alt veldig alvorlig og bebisen og jeg er i de beste hender! Urintesten viste både positiv på protein, blod og så hadde jeg leukocytter på 2+. Hun fryktet det verste og som hun sa, bedre å være sikker enn å ikke gjøre noe, så hun sendte inn dyrkning på GBS for å være på den sikre siden. Fikk streng beskjed om at hvis jeg havnet på føden i løpet av natta så måtte jeg huske å fortelle de at jeg har en prøve til dyrkning så de får sjekket den, og at jeg da evt skal ha intravenøs antibiotika under fødsel for å beskytte bebisen mot infeksjon. Veldig greit at hun gjør meg oppmerksom på sånne ting! Det kunne også være et tegn på at jeg kanskje har en UVI på gang, ikke det at jeg kjenner noen symptomer selv, men det er jo vanlig hos gravide. Så hun skrev ut en resept og vi ble enige om at jeg skal vente med å ta den til jeg enten kjenner symptomer eller at jeg blir oppringt med resultater fra GBS dyrkningen. Vi var nemlig litt usikre begge to siden jeg hadde hatt en liten blødning grunnet noen skikkelige kynnere natt til tirsdag, og at dette kan ha påvirket urinprøven. Og ingen av oss vil at jeg skal ta antibiotika unødvendig :)

På onsdag var vi på siste kontroll hos jordmor. Hadde med en ny urinprøve til henne, og heldigvis var den fin uten spor til noe, så da var det nok bare litt "rusk" i den andre prøven! Hurra!!! Herlig å slippe å bekymre seg! I tillegg kjente hun etter og mente at hodet har festa seg! WOW!!! Deilig å ikke måtte bekymre seg for at jeg må legge meg ned hvis vannet skulle gå... For hvis hodet ikke er festa så er det fare for at navlestrengen kan dette ned i fødselskanalen og det er jo ikke bra. I tillegg så er jeg jo da sikker på at han ligger riktig vei, så jeg slipper bekymre meg for en setefødsel! HURRA!!!

De to siste dagene har bebisen tullet godt inni magen, som dere ser på nederste bilde... Hehe... Han har tydeligvis funnet ut at det er moro å dytte rompa (?) rett til værs på min venstre side, og jeg ser helt deformert ut! FESTLIG altså! Elsker å kjenne livstegn fra den lille krabaten vår!!!!

Magen kan brukes til så mangt...
Selv om det ble litt krig mellom den kalde isskåla og bebisen som er inni der... hehehe...