Fosterets vekt: 800 g
CRL: 22 cm
Lengde: 30 cm
Nå skjønner jeg endelig hva alle sier med at når man først er gravid, altså kommet seg trygt igjennom de første 12 ukene, så begynner tiden å fly! Og det er jaggu sant! Her er det bare å nyte det så godt man kan! Rart å tenke på at for to uker siden kjente jeg små dult, nå er det kraftige spark som syns gjennom klæra! Og det er MYE liv!!! En utrolig herlig og himmelsk følelse, selv om jeg hopper himmelhøyt innimellom :)
Ellers har jeg ingen forferdelige eller spesielle vondter eller noe for tiden. Får dog fort vondt i ryggen, går nok litt skeivt, men prøver å være flink og dytte bekkenet framover. Men går som regel greit ved å gå litt, konsentrere meg om å ha god holdning, og skifte sittestillinger ofte :) Kontorstol i 8 timer er nemlig ikke behagelig! Så derfor bytter jeg på å være på jobb og hjemme sånn at jeg får litt variasjon både i omgivelser og sittestillinger :) Så det er egentlig ikke noe stress!
På søndag var vi på "sengemat" og besøkte min kjæres yngste fetter på 9 dager. Ganske moro, akkurat 30 år mellom dem, og det blir 4 mnd mellom lille fetter og vår bebis :) Lille fetter var bare SÅ nydelig! Og liten! Han var 49cm og 3600g da han ble født. Føltes veldig rart... Tidligere når jeg har holdt sånne små har jeg blitt helt satt ut og veldig utilpass, men nå som magen min vokser så er det helt naturlig og ikke skremmende i det hele tatt!!! Moro! Og så var det ganske festlig at bebisen i magen hele tiden sparket dit hvor lille fetter lå på fanget mitt, så jeg satt bare å lo :) Og jaggu var det ikke noen "smile-grimaser" jeg fikk i retur fra lille fetter! Gleder meg ikke akkurat MINDRE nå til å få en egen bebis! Selv om kjæresten syns bebisen var litt vel liten... Hihihi...
Magen ser ikke så mye større ut, men den har helt klart vokst i lengde hvis man kan si det sånn! Før har kulen hengt under navlen, men nå begynner bebisen å ta plass lenger opp også! Kjenner det faktisk på sparkene hans også, de kommer litt høyere nå enn tidligere! :D
Om ikke magen vokser kjempemye om dagen, så har iallefall resten av frontpartiet ditt vokst :-) Hihi....
SvarSlettRart hvordan man blir roligere/tryggere rundt andre barn, når ens egen mage vokser. Jeg merket at jeg ble veldig mye mer avslappet med babyer i armene i takt med min egen voksende mage. I motsetning til ellers, så begynner de heller ikke å skrike :-)
Hihi, ja har vokst litt i alle retninger! Og noen er man mer glad for enn andre ;)
SvarSlettIkke sant! Har aldri vært redd for å holde bebiser, ei heller pleier de gråte, men sånne helt ferske som er bittesmå er alltid litt skummelt! Nå derimot er de bare magneter som jeg tiltrekkes!!! Hehe...