Uke 24 - det har endelig gått opp for meg...

02.11.11-08.11.11

Fosterets vekt: 650 g
CRL: 21 cm
Lengde: 29 cm

Denne uka har egentlig vært veldig fantastisk! Det virker som om brekningene ved tannpuss har helt gitt slipp (har ikke sliti med det de to siste ukene), og jeg kan bælme vann igjen! I tillegg er hjertebanken så godt som borte! HERLIG!!! Dog så har jeg begynt å nyse og hikke for tiden (kanskje den siste uka eller to)! Ikke sånn plagsomt, bare et enslig hikk eller nys sånn i ny og ne! Men det beste av alt er vel å våkne hver morgen til små spark og dult, bli dratt ut av dagens konsentrasjoner av en liten tass som leker seg inni magen min, og så få noen godnatt-dult før jeg slokner! Han er virkelig en livlig liten kar han inni der :) Og det er verdens herligste følelse! Jeg skvetter innimellom, helt uforberedt på det som nå har blitt ganske sterke spark :) MORO!!! I tilleg har min kjære endelig fått kjenne et solid spark, natt til søndag. Og på mandag så vi begge magen hoppe av sparking!!! Så da jeg våknet grytidlig nå på onsdag så måtte jeg jo bare ta fram mobilen og prøve å filme disse sparkene :) Selvfølgelig rakk jeg akkurat ikke å trykke på knappen da det kom en skikkelig dult, men hvis dere ser nøye så ser dere 2 spark når jeg puster inn på videoen, og ett på slutten når jeg puster ut :)

På mandag var jeg på 24-ukerskontroll hos bydelens jordmor. Syns det er greit å både gå til jordmor og til fastlegen, de har begge forskjellig informasjon til meg, og det kan være nyttig! Jordmor var veldig koselig og vi fikk en veldig fin tone med en gang. Viste seg at hun har jobbet i Angola blant annet! Vi satt faktisk og skravla i nesten en time!!! Alt så fint ut med meg så vidt hun kunne se og jeg fikk høre bebisens hjertelyd, 150 slag i minuttet målte hun det til :D HERLIG!!! Og så ga hun meg et tips om en bok som visstnok var veldig grei å lese, spesielt for å forberede meg på amming, så da jeg kom hjem bestilte jeg meg selvfølgelig den med en gang :) "Mamma for første gang" av Gro Nylander. Skal tilbake til henne på 28-ukerskontroll også for å snakke mer om amming :) I tillegg var jeg på kontroll hos faslegen min på onsdag. Trengte det jo egentlig ikke, men sånn går det når man glemmer å avbestille! Alt så fortsatt bra ut, hun fant kun hjerteslag fra en bebis, takk og lov!!! Hehe... Og hjertelyden ble målt til 139. Vet ikke om bebisen var spes rolig jeg, han sparka jo når hun dreiv på, eller om disse maskinene deres gir ulikt svar. Hehe... Jaja... Ingen fare :D

På tirsdag gikk det plutselig opp for meg at hvis alt går bra så SKAL JEG BLI MAMMA!!! Det er ikke lenger en drøm jeg alltid har drømt, men det er virkelig! Det hele startet da Nina sendte meg link til bloggen HodetMitt hvor bloggeren forteller om sin fødselshistorie. Jeg hulket og hulket meg gjennom hele innlegget og så ikke lenger skjermen foran meg da jeg var ferdig... Følelsene tok totalt overhånd og tårene rant mens bebisen i magen sparket villt! Akkurat som om han ville fortelle meg at "Mamma, det er sant, du skal bli mammaen min! Jeg er her inne!!! Og jeg er virkelig!!!" Huff, begynner å grine bare jeg skriver disse ordene også... Hehe... Hormoner sa du?!?! Det kan umulig finnes en større glede her i livet enn å kjenne et liv vokse inni seg og spenningen det innebærer. Så hele tirsdagen ble brukt til å gråte og le om hverandre! Jeg var i en slags lykkerus! Og herlige lille bebisen er superaktiv for tiden!!! For en fantastisk gave dette er! Tusen takk kjæresten min!

Ellers kan jeg jo informere om at jeg nå har funnet fram symaskina igjen, så innlegg kommer snart om mine nye prosjekter! :)