Ja det skal jeg love deg han er!!! Jeg lå over hos mamma og pappa fra 1. til 2. dag fordi jeg fant ut at i dette snøværet var det enklest å bli kjørt ned til Grorud av pappa for så å ta flybussen, istedenfor å kave meg hjemmeifra ned til t-banen og videre på flytoget... Og i ettertid så skjønte jeg at jeg hadde gjort det riktige, for all kollektivtrafikk hadde stått stille i Oslo...
Historien er helt uvirkelig, så jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal få fortalt den.. Men jeg får gjøre et forsøk. Klokka halv åtte gikk pappa og jeg hjemmeifra. I utgangspunktet hadde vi SYKT god tid, for det tar vel max 5 minutter ned til Grorud, og siden bussen ikke skulle gå før to på åtte vil det si at vi hadde 23 minutters margin! Så vi gikk ut døra, ned trappa fra andre etasje og ned til utgangsdøren... Der så vi første hindring... Med en meter snø i inngangspartiet skjønte vi at her måtte vi presse døra ut... Men nei... Det gikk ikke, heller ikke klarte pappa spenne opp døra med en spade... Etter hvert bestemte jeg meg for å ringe på til tante og onkel som bor i første etasje i samme blokk og har hage. Jeg begynte å bli ganske så desperat for tiden tikket... I det tante åpner døra ser vi kusina mi utenfor, helt sjokka... Hun skulle ha vært på jobb kvart over syv, men hadde ikke fått bilen ut av garasjen for det var ikke blitt måket!!! Hjelp!!! Kjente panikken tok meg og løp gjennom tantes leilighet og kastet en spade ut til kusina så hun kunne spa oss ut...
Og der traska vi ned til garasjen med snø opp til knæra... Dessverre stemte også det kusina sa... Det var verken blitt måket inne på borettslaget, ved garasjene, eller på hovedveien!!! Men, snill som pappa er så skulle vi gjøre et forsøk! Vi hadde da et kvarter igjen til bussen skulle gå fra Grorud!!! Optimist, optimist... Så vi satt oss i bilen, tok sats og gasset på... Og BOM! Der sto vi fast... Var bare å sette igang å spa... Og så kjøre, dytte, rygge, dytte, rygge, spa, sutre, rygge, dytte, spa, grine, rygge, dytte, spa, gi opp, finne kjettinger, spa, grine, spa, grine og VIPS! Bilen fikk tak i underlaget og vi kom oss opp i noen hjulspor!!! Wehey! Bare to minutter til bussen går... På med skylappene, ikke se på alle rundt som står fast, bare sørge for å komme trygt ned bakken... Og jaggu klarte ikke supermann-pappaen min å få meg ned til Grorud! Og det bare 4 minutter etter at bussen skulle vært der! Vi sjanset, for bussen er ALLTID forsinket, så vi sto der en stund... Men etterhvert så skjønte vi at hvis det var EN dag i året som bussen sikkert var i rute, så var det nettopp i dag... Så vi satt oss inn i bilen og pappa kjørte meg helt til Gardermoen! Og jaggu kom jeg ikke fram i GOD tid!!! Snille pappaen min! Men er som han sa selv... Nå brukte han litt tid, så de forhåpentligvis hadde rukket å måke når han skulle kjøre hjem... Eller så hadde han hatt et problem, for det er tross alt enklere å komme ned enn opp!!!
Til tross for morgenens utfordringer og heavy snøvær, så rakk jeg flyet, som til slutt var 1 time forsinket... Og HERLIG var det å endelig få se kjæresten igjen! Må innrømme at kun få timer tidligere så hadde jeg ALDRI trodd jeg kom til å få oppleve juletider i Sogndal, det virket bare for umulig! Men pappa fikser det umulige han :)
TUSEN TAKK FOR ALL HJELP PAPPA!!! Du er en sann HELT!!! Og skiltet på bilen stemmer det!!!
Historien er helt uvirkelig, så jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal få fortalt den.. Men jeg får gjøre et forsøk. Klokka halv åtte gikk pappa og jeg hjemmeifra. I utgangspunktet hadde vi SYKT god tid, for det tar vel max 5 minutter ned til Grorud, og siden bussen ikke skulle gå før to på åtte vil det si at vi hadde 23 minutters margin! Så vi gikk ut døra, ned trappa fra andre etasje og ned til utgangsdøren... Der så vi første hindring... Med en meter snø i inngangspartiet skjønte vi at her måtte vi presse døra ut... Men nei... Det gikk ikke, heller ikke klarte pappa spenne opp døra med en spade... Etter hvert bestemte jeg meg for å ringe på til tante og onkel som bor i første etasje i samme blokk og har hage. Jeg begynte å bli ganske så desperat for tiden tikket... I det tante åpner døra ser vi kusina mi utenfor, helt sjokka... Hun skulle ha vært på jobb kvart over syv, men hadde ikke fått bilen ut av garasjen for det var ikke blitt måket!!! Hjelp!!! Kjente panikken tok meg og løp gjennom tantes leilighet og kastet en spade ut til kusina så hun kunne spa oss ut...
Og der traska vi ned til garasjen med snø opp til knæra... Dessverre stemte også det kusina sa... Det var verken blitt måket inne på borettslaget, ved garasjene, eller på hovedveien!!! Men, snill som pappa er så skulle vi gjøre et forsøk! Vi hadde da et kvarter igjen til bussen skulle gå fra Grorud!!! Optimist, optimist... Så vi satt oss i bilen, tok sats og gasset på... Og BOM! Der sto vi fast... Var bare å sette igang å spa... Og så kjøre, dytte, rygge, dytte, rygge, spa, sutre, rygge, dytte, spa, grine, rygge, dytte, spa, gi opp, finne kjettinger, spa, grine, spa, grine og VIPS! Bilen fikk tak i underlaget og vi kom oss opp i noen hjulspor!!! Wehey! Bare to minutter til bussen går... På med skylappene, ikke se på alle rundt som står fast, bare sørge for å komme trygt ned bakken... Og jaggu klarte ikke supermann-pappaen min å få meg ned til Grorud! Og det bare 4 minutter etter at bussen skulle vært der! Vi sjanset, for bussen er ALLTID forsinket, så vi sto der en stund... Men etterhvert så skjønte vi at hvis det var EN dag i året som bussen sikkert var i rute, så var det nettopp i dag... Så vi satt oss inn i bilen og pappa kjørte meg helt til Gardermoen! Og jaggu kom jeg ikke fram i GOD tid!!! Snille pappaen min! Men er som han sa selv... Nå brukte han litt tid, så de forhåpentligvis hadde rukket å måke når han skulle kjøre hjem... Eller så hadde han hatt et problem, for det er tross alt enklere å komme ned enn opp!!!
Til tross for morgenens utfordringer og heavy snøvær, så rakk jeg flyet, som til slutt var 1 time forsinket... Og HERLIG var det å endelig få se kjæresten igjen! Må innrømme at kun få timer tidligere så hadde jeg ALDRI trodd jeg kom til å få oppleve juletider i Sogndal, det virket bare for umulig! Men pappa fikser det umulige han :)
TUSEN TAKK FOR ALL HJELP PAPPA!!! Du er en sann HELT!!! Og skiltet på bilen stemmer det!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar