25.01.12-31.01.12
Fosterets vekt: 2700 g
CRL: 32 cm
Lengde: 44 cm
CRL: 32 cm
Lengde: 44 cm
Tiden flyr!!! Hvor mange ganger har jeg ikke skrevet akkurat det... Hehe... Det er helt sykt å tenke på! Om en uke går jeg ut i permisjon, og det er nå kun 4 uker til termin! HJELP! Om 4 uker kan det tenkes det ligger en liten krabat her i sofaen med meg, og jeg kan endelig kalle meg selv MAMMA!!!
Jeg gleder meg veldig, men det blir litt trist å miste denne fine runde magen også. Den er liksom symbolet på å være gravid, og den er så vakker! Jeg stortrives som gravid! Nå er jeg langt i fra utålmodig etter å få lille prinsen ut, skal nyte tida! Men vet at i det termindagen kommer så er nok jeg superutålmodig og tripper nok rundt her som en tulling! Hehe...
Jeg har enda ikke fått noen cravings, egentlig litt skuffende, men tror min kjære er veldig glad for det. Ikke det at han hadde gjort så mye med det! Hehe... Jeg prøver meg støtt og stadig, spesielt nå i det siste som jeg har blitt litt lat og giddalaus... Er ikke SÅ stas å gå opp på butikken når turen tar 10 ganger så lang tid som vanlig!! :) Så jeg prøver meg... Jeg bare MÅÅÅÅÅÅ ha kjeks!!!! Og svaret jeg får "vent litt, det går nok snart over..." Hehehe... Og joa, det går fort over... :D
Ellers har jeg ikke noen spesielle vondter... Hadde en liten episode med lett halsbrann i går kveld, men heldigvis gikk det over med to små skjeer is :) Selvfølgelig kjenner jeg at jeg er gravid og at det skjer noe med kroppen min! Leddene i hofter og bekken gjør seg HELT KLART klart til at noe skal skje, for det kjenner ut som om jeg detter fra hverandre innimellom og alt er løst :) Og så har jeg fått litt pølsefingre... Hehe... De er ikke veldig ille, men nok til at jeg ikke får på meg ringene mine! Da er det fint med sånne ringer som man kan justere! HURRA!!! Og så er jeg visst litt hoven i håndleddene selv om jeg ikke ser det, for jeg har kjenner at det ikke er så mye krefter igjen i hendene og at spesielt venstre håndledd er litt vondt. Men syns ikke jeg kan klage, jeg har hatt et veldig fint svangerskap så langt! Litt kvalm i begynnelsen, men ikke sånn at jeg ikke kunne gjøre noe, videre har det vært veldig fint med kun et par uker med skikkelig ryggplager! Dog skal det nevnes at jeg har vært VELDIG heldig som har kunnet jobbe hjemmeifra nå på slutten. Det er superdeilig å kunne bygge seg opp med puter i ryggen og sitte med beina høyt hele dagen! Rett og slett luksus!!!
Denne uka skulle jeg ta atter en fastende og belastende glukosetest, så jeg troppet opp på legekontoret kl 08 klar for å drikke mer melis... Det gikk fint den første halvtimen, men så begynte bebisen å bevege seg voldsomt oppover mot ribbeinet og plutselig brakk jeg meg... Prøvde febrilsk å konsentrere meg og kvitte meg med disse brekningene, men det var ingen vei tilbake. Måtte bare løpe på do og få det ut... Så det var den testen... Jaja... Får se hva legen sier, om jeg må prøve på nytt eller ikke... Må jo innrømme at jeg håper jeg slipper :)
På onsdag var det tid for jordmorkontroll igjen, og hun kjente på bebisen. Først trodde hun at han hadde festet seg, men så tok hun litt tak og vips så føyk han opp fra bekkenet mitt igjen... Så nei, bebisen har ikke festet seg... Og det visste jeg vel egentlig, for han beveger seg veldig mye inni der, virker som om det er fra side til side også, og det kan han ikke om han sitter fast :D Så fikk beskjed om at hvis vannet går så skal jeg bare legge meg ned på siden sånn at ikke navlestrenger detter ned i fødselskanalen. Det kan visst være veldig ugunstig hvis fødselen skulle starte... Og så må jeg selvfølgelig da ringe føden og sånt da :) Men DET skjønte jeg jo helt av meg selv! Hehe...
Når det kommer til fødselen så gruer jeg meg egentlig ikke, iallefall ikke enda! Jeg vet jo ikke hva jeg går til, verken vet jeg hvor lang tid det kommer til å ta, ei heller hvordan smertene kommer til å være. Så egentlig er jeg veldig glad for å være førstegangs, rett og slett fordi jeg ikke har peiling på hva som kommer til å skje!!! Tenker at jordmødrene der har gjort dette før, og kommer til å anbefale meg det de tror kan hjelpe meg. Og når jeg har vondt er jeg villig til å prøve det meste, så det er nok bare å takke pent og gjøre som de sier! I tillegg må jeg visst prøve å puste dypt, det var jordmors eneste beskjed, IKKE GLEM Å PUSTE!!! Hehe... Får prøve det da... Må nok få min kjære til å minne meg på det, for jeg glemmer så fort! Hehe...
Jeg var og redd jeg skulle glemme å puste, men vet du.... Hele kroppen min fortalte meg at jeg skulle gjøre det, så var ikke enkelt å glemme :-)
SvarSlettFødselen er ingenting å grue seg for. Klart det gjør vondt, men det går over. Jeg lover :-D
Også har du så flinke folk rundt deg som gjør jobben lettere. Skjønt, jeg misunner deg ikke å skulle slite med riene hjemme altså :-P
Hehe... Jeg har en fæl tendens til å glemme å puste når jeg konsentrerer meg... Så skal bli spennende å se!!!
SlettNei, gruer meg egentlig ikke. Jeg har jo ikke peiling, og dette er jo den eneste smerten vi vet at faktisk kommer til å forsvinne! Dessuten kommer det noe fantastisk ut som resultat av den! :) Så vel verdt litt vondter! Håper jeg slipper å bli satt igang ja... Selv om det er litt skummelt å sitte hjemme med rier og ikke helt vite når man bør dra... Hehe... Men det går nok helt strålende! Vet jo ikke hva som skjer, når det skjer og hvordan uansett, så vi får ta det som det kommer!!! :D