Spesielle fasinasjoner???

Jeg har aldri egentlig vært veldig opptatt av navler. Syns dog det er veldig moro å erte min kjære mor som ikke liker navler i det hele tatt! Hehe... Hvis du i det hele tatt nevner ordet navle så ser du ansiktsgrimasene bygge seg opp, tar du derimot på navlen din vrenger hun seg i smerte! Kanskje litt slemt, men utrolig festlig! Hehe... Sorry mamma...

Har vel aldri syns det er en deilig følelse å ta i navlen min, men nå er jo ikke det akkurat noe jeg gjør ofte heller. Men etter at jeg ble gravid må jeg si jeg har blitt utrolig fasinert... Det tok nemlig ikke lange tiden før den ellers så lukkede navlen min plutselig ble et åpent krater. Nå ser det ut som om noen har tatt en pensel og prøvd å stryke den utover! Så er vel ikke lenge før den popper ut og viser seg til omverdenen gjennom klæra mine. Må innrømme at dette har skremt meg litt, for det kiler noe voldsomt å ta borti navlen, og det må da være enda verre når den står ut?!?! Så jeg måtte spørre min gode og gravide venninne Nina om det var sånn... For jeg så for meg at jeg måtte plastre den godt inn med vattdotter sånn at ingen skulle komme borti den og at det da skulle kile. Men sånn er det heldigvis ikke har jeg nå fått vite, selv mamma syns ikke det var noe ekkelt har jeg fått bekreftet, så jeg er strålende fornøyd! Nå kan navlen min få lov til å fortsette å forandre fasong og se rar ut uten at jeg trenger å engste meg!!! Hehehe...

Merkelige ting man blir opptatt av som gravid... Men moro er det! Har vel blitt min type cravings dette da... Er jo ikke noe mat jeg er opptatt av og bare MÅ ha! Men å se på navlen min derimot må jeg hver gang den er eksponert for meg :D